Innholdet i Karakterløftet er skrevet for tjenesten: forklaringene, oppgavene, modellsvarene og eksempelsvarene er våre egne. Det vi henter utenfra, er lenker til fagstoff andre har laget, noen få korte sitater fra verk vi analyserer, og noen steder korte utdrag og data med åpen lisens fra Udir, NDLA, Store norske leksikon og Norsk ordbank. Alt står nedenfor.
Finner du noe her som er feil kreditert, eller et verk som mangler henvisning, vil vi gjerne vite det: trym@lierdalen.no.
Ressurslistene lenker til kilden
Ressurslistene i hvert tema peker til kildens egen side. Der leser du fagstoffet hos den som har laget det, i den formen de selv publiserte det. Der vi viser tekst eller data fra andre i tjenesten, står det i avsnittet under, med lisens og kreditering.
Lenker til fagstoff hos utgiveren
Ressursene i temaene har kildenavn og en forklaring på hva de kan brukes til. Åpne ressursen for å lese innholdet hos utgiveren.
Ingen eksterne bilder
Tjenesten viser ingen bilder fra andres servere. Illustrasjoner og skjermbilder er våre egne filer.
Kildeutdrag og data med åpen lisens
Noen steder viser vi korte utdrag eller data som er gitt ut med åpen lisens. Opphav og lisens står alltid ved utdraget, med lenke til originalen. Utdragene hentes enkeltvis; vi laster ikke ned hele samlinger, og ingenting brukes til å trene KI-modeller.
Utdanningsdirektoratet – kompetansemål (Grep)NLOD 2.0 Kompetansemålene på fagsidene og læreplanen i elevchatten, fra en kopi av Udirs data som ligger i tjenesten. Inneholder data under NLOD, tilgjengeliggjort på data.udir.no.
data.udir.no →Når elevchatten åpnes, kan den hente ett kort utdrag fra en NDLA-artikkel med åpen lisens (CC BY 4.0, CC BY-SA 4.0 eller CC0). Innhold med andre lisenser brukes ikke. Opphavspersonene står ved utdraget.
ndla.no →Store norske leksikon – artikler med fri gjenbrukCC BY-SA 3.0 Ett utdrag i nynorskrommet («nynorsk», skrevet av Lars S. Vikør). Bare artikler merket «fri gjenbruk». Forfatter, artikkel og lisens står ved utdraget.
Om fri gjenbruk →Bøyningsformer i nynorskhjelpen og ordoppslag i elevchatten. Kjelde: Nynorskordboka/Bokmålsordboka, Universitetet i Bergen og Språkrådet, ordbøkene.no, CC-BY 4.0.
ordbøkene.no →Når KI-veiledningen bygger på et utdrag med CC BY-SA, deles vår bearbeidelse under CC BY-SA 4.0, i den grad den er opphavsrettslig vernet. Elevens egne tekster omfattes ikke. Originalene beholder sin lisens.
Vilkårene har et uttrykkelig unntak: åpent lisensiert materiale kan brukes etter sin egen lisens, også når det vises i Karakterløftet.
Fagkilder vi lenker til
Antallet er hvor mange steder i tjenesten som peker til kilden.
973 lenker. Hovedkilden til fagstoff i alle fag. NDLAs materiale er fritt lisensiert, og vi lenker til det – vi gjengir det ikke.
ndla.no →Store norske leksikon
117 lenker. Begrepsavklaring og oversiktsartikler.
snl.no →NRK
122 lenker: nyhetsartikler i «Aktuelt»-listene, og dokumentar og radio som fagressurser (nrk.no, tv.nrk.no, radio.nrk.no).
nrk.no →Statistisk sentralbyrå
79 lenker. All statistikk i statistikkbanken er hentet fra SSB, med lenke til den enkelte tabellen eller artikkelen.
ssb.no →Utdanningsdirektoratet (Udir)
Læreplanene (LK20) er grunnlaget for alle temaer, og kompetansemål er sitert ordrett der de er relevante. Læreplaner er forskrifter og faller utenfor opphavsretten, men de er Udirs arbeid og oppgis som kilde. Eksamensformen og vurderingsområdene i skriveoppgavene følger Udirs eksamensveiledninger.
udir.no →Offentlige etater og institutt
Bufdir (10), FHI (8), NAV (3), Helsenorge (3), Helsedirektoratet (2), Lovdata (2), Forbrukertilsynet, NIBIO, Norad og FN-sambandet.
Norske medier og forskningsformidling
forskning.no (2), Forskersonen, Aftenposten og Nettavisen.
Engelskspråklige kilder
Brukt i engelskfagene og i «Aktuelt»: NPR (8), NBC News (3), BBC Learning English, CNN, Fortune, RTÉ, Reuters/The Detroit News, Smithsonian Magazine, The Conversation, The Hollywood Reporter, University of Delaware og Oxford Learner's Dictionaries.
Fordelingen er hentet fra den fulle gjennomgangen i docs/opphavsrett-gjennomgang.md, der hver enkelt lenke er talt opp.
Siterte verk
Noen temaer analyserer skjønnlitteratur, og da må teksten det handler om, kunne siteres. Sitatene er korte og står alltid i en analytisk sammenheng, slik sitatretten i åndsverkloven § 29 krever. Her er verkene:
Nyhetsutdrag i nynorskrommet
Korte, ordrette utdrag (to til fem setninger) fra saker i Framtida.no og Dag og Tid, sitert som grunnlag for skriveoppdrag, med journalistens navn, dato og lenke til hele saka. Noen oppgaver bruker i stedet et eget samandrag av saka.
Ernest Hemingway – «A Clean, Well-Lighted Place» (1933)
Novellen analyseres i temaet «Short Stories and Excerpts» i engelsk 1. Fire korte sitater i modellsvaret.
Jackie Kay – «Old Tongue»
Diktet analyseres i temaet «Poetry and Spoken Word» i engelsk 1: enkeltord og korte linjer sitert som belegg.
Warsan Shire – «Conversations About Home (at a Deportation Centre)», fra Teaching My Mother How to Give Birth (2011)
To linjer sitert som eksempel på bildebruk i samme tema.
Benjamin Zephaniah – «White Comedy», fra Propa Propaganda (1996)
Enkeltord sitert som eksempel på lydvirkemidler i samme tema.
T.S. Eliot – «The Love Song of J. Alfred Prufrock» (1915)
Én linje sitert som eksempel på bildebruk i temaet «Poetry and Figurative Language» i engelsk vg1.
Robert Frost – «The Road Not Taken» (1916) og «Mending Wall» (1914)
Tre ord sitert fra det første; det andre omtales uten sitat, i engelsk vg1 og engelsk 1.
Arnulf Øverland – «Du må ikke sove» (1937)
To verselinjer sitert som eksempel på kamplyrikk i temaet «Mellomkrigstiden» i norsk vg3.
Samuel Taylor Coleridge – «The Rime of the Ancient Mariner» (1798)
Én linje sitert som eksempel på allitterasjon. Falt i det fri.
Falt i det fri
Disse verkene er ikke lenger vernet, og gjengis derfor mer utførlig: Sigbjørn Obstfelders «Jeg ser» (1893) i sin helhet, Amalie Skrams «Karens jul» (1885) som handlingsreferat, Rudolf Nilsens «Storby-natt» (1925) som omtale med lenke, samt korte sitater fra Emily Dickinson og Robert Burns.
Vedleggstekstene i øvingsoppgavene er egenskrevet for Karakterløftet – ikke ekte tekster – og hvert vedlegg opplyser om det.
Definisjoner fra navngitte forskere
Flere temaer bruker fagdefinisjoner ordrett, fordi det er selve ordlyden eleven skal kunne bruke i en drøfting. Der definisjonen er hentet fra et bestemt verk, står verket oppgitt:
Per Isdal – voldsdefinisjonen
Fra «Meningen med volden» (2000). Brukt i temaet «Vold og trakassering» i sosialkunnskap. Isdal grunnla Alternativ til Vold (ATV).
Hans Jonas – det økologiske imperativ
Fra «Das Prinzip Verantwortung» (1979). Brukt i temaet «Menneskeverd, teknologi og natur» i religion og etikk.
Arne Martin Klausen – kulturdefinisjonen
Brukt i temaet «Kulturbegrepet og kulturforståelse» i sosiologi og sosialantropologi. Definisjonen tilskrives Klausen (1927–2018), som formet norsk kulturforståelse.
Øvrige teoretikere
Galtung, Olweus, Bourdieu, Kant, Singer, Næss, Tylor, Hylland Eriksen med flere presenteres med egne formuleringer av hva teorien sier – ikke med sitat.
Skrifter
Skriftene nedenfor bygges inn fra nettstedets egne filer. Boktitler kan også bruke Georgia, som allerede finnes på enheten; vi distribuerer ikke denne systemskriften.
Håndskriften og pennens bevegelse i notatboken tegnes som SVG i nettleseren.
Programvare
Tjenesten er bygget på åpen kildekode. Hovedkomponentene:
Next.js og ReactMIT
Rammeverk og grensesnitt.
Tailwind CSSMIT
Stilsystem.
SupabaseMIT
Konto, innlogging og lagring.
docxMIT
Lager Word-dokumentene i vurderingsstøtten.
mammothBSD-2-Clause
Leser Word-filer læreren laster opp.
JSZipMIT
Leser PowerPoint-filer læreren laster opp.
pdf.jsApache-2.0
Leser PDF-filer læreren laster opp.
Nettleserdata brukt når tjenesten bygges. Databasen er lisensiert av Can I Use og krediteres her.
caniuse.com →Cloudflare Turnstile
Robotsjekk i innloggingen. Kjører som tjeneste hos Cloudflare.
Alle avhengigheter i prosjektet har åpen lisens. Ingen bruker sterk copyleft (GPL/AGPL).
Vårt eget innhold
Alt annet er skrevet, tegnet eller programmert for Karakterløftet av Lierdalen AS:
Fagtekstene
Begrepsforklaringer, temaintroduksjoner, quizforklaringer og KI-prompter.
Oppgavene og svarene
Øvingsoppgaver, prøver, modellsvar, eksempelsvar og sensorkommentarer. Vedleggstekster er konstruert for øving – aldri ekte, opphavsrettsbeskyttede tekster.
Svartrappa
Metoden med de fem trinnene, og hele vurderingsrammen som bygger på den.
Spillene
Loftet, Karakterløperen, Toppturen, Motdebattanten og Fimbul – kode, grafikk og tekst.
Design og kode
Grensesnitt, fargesystem, ikoner og all applikasjonskode.
Du kan bruke alt fritt til egen læring. Vilkårene for videre bruk står i vilkårene.