Disse sju dekker de store retningene og går igjen på tvers av temaene. Lær dem først, og hent resten når et tema krever det.
Sigmund Freud
Østerriksk lege (1856–1939), psykoanalysens grunnlegger: atferd drives av ubevisste krefter, indre konflikter og tidlige barndomserfaringer, og terapi er å gjøre det ubevisste bevisst. Vitenskapelig står teorien svakt – den er nesten umulig å falsifisere – men innflytelsen på fag, terapi og vestlig kultur er enorm. I drøftinger: bruk Freud historisk og kritisk.
At vi i dagligtale snakker om fortrengning, forsvarsmekanismer og «freudianske forsnakkelser», viser at Freuds begreper vant kulturen selv der de tapte vitenskapen.
Ivan Pavlov
Russisk fysiolog (1849–1936, nobelpris for fordøyelsesforskning) som oppdaget klassisk betinging da hundene hans siklet av lyden på skrittene til mannen med maten. Han kartla lovene systematisk – tilegnelse, ekstinksjon, generalisering – og ga psykologien dens første presise læringsmekanisme.
Hver gang lyden av en varslingstone gir deg et lite rykk av forventning, kjører hjernen din Pavlovs program.
B.F. Skinner
Amerikansk psykolog (1904–1990), behaviorismens fremste skikkelse: atferd formes av konsekvensene den får – forsterkning øker den, straff svekker den (operant betinging). Skinner viste kraften i systematisk forsterkning og drømte om å bygge samfunn på den. Kritikken – at mennesket reduseres til respons – banet vei for den kognitive revolusjonen.
Variable belønninger som gjør gambling og TikTok vanedannende, er Skinners forsterkningsskjemaer – flyttet fra duebur til lommen din.
Jean Piaget
Sveitsisk psykolog (1896–1980) som ga kognisjonsforskningen skjemabegrepet og viste at tenkning utvikles i stadier: barn er ikke dumme voksne, men tenker kvalitativt annerledes. Nye erfaringer assimileres inn i eksisterende skjemaer eller tvinger fram akkomodasjon – skjemaendring. Stadieteorien er justert av senere forskning, men grunnideene bærer fortsatt utviklings- og læringspsykologien.
Når et barn kaller alle firbeinte dyr «vov-vov» til katten lager feil lyd, ser du assimilasjon møte akkomodasjon – Piagets læringsmotor.
Abraham Maslow
Behovspyramidens far (1908–1970): motivasjon springer ut av behov ordnet fra fysiologiske via trygghet, tilhørighet og anerkjennelse til selvaktualisering – og lavere nivåer krever i hovedsak dekning før høyere motiverer. I skolesammenheng: sulten, utrygg eller ekskludert ungdom har ikke «motivasjonsproblem», men udekkede grunnbehov. Kritikken – rekkefølgen er ikke absolutt – hører med i drøftinger.
Eleven som mobbes, mangler ikke driv mot toppkarakterer – tilhørighetsnivået brenner, og pyramiden forklarer prioriteringen.
Albert Bandura
Kanadisk-amerikansk psykolog (1925–2021) bak sosial læringsteori: Bobo-dukke-eksperimentene viste at barn som så voksne belønnes for aggresjon, kopierte den – læring uten egen forsterkning. Han bygget videre til mestringstro (self-efficacy): troen på egen kapasitet, lært av erfaringer og modeller, som styrer hva vi i det hele tatt prøver på.
Debatten om voldsspill og sosiale mediers rollemodeller står fortsatt på skuldrene til en dukke som ble slått i 1961.
Daniel Kahneman
Psykologen som fikk økonomi-nobelprisen (2002) for å vise at beslutninger følger psykologiske lover, ikke rasjonell kalkyle: system 1 (raskt, intuitivt) dominerer system 2 (langsomt, analytisk), og forutsigbare skjevheter følger. Anvendelsene spenner fra nudging i folkehelse til beslutningsstøtte i medisin og finans – anvendt kognitiv psykologi på samfunnsnivå.
At organdonasjon skyter i været i land der man må reservere seg i stedet for å melde seg på, er Kahneman-tradisjonens innsikt brukt i politikk.