Historie
15 temaer · Rekkefølgen er anbefalt, ikke tvunget
Temaer
Historisk metode og kildekritikk
Problemstilling, levning og beretning, kildekritikkens spørsmål – ferdigheten hele faget vurderes med.
Start →Tema 2Historiebruk, historiebevissthet og periodisering
Hvordan fortiden brukes – av politikere, nasjoner og deg – og drøftingen av brudd, kontinuitet og betydning.
Åpne →Læreplanen og arbeid du også må gjøre
Stien trener fagbegreper og hvordan du bygger svar. Fullført sti er én del av arbeidet i faget. Samtalene, undersøkelsene og den praktiske øvingen er også viktige.
- Formuler en egen problemstilling, undersøk ulike kilder og presenter egne slutninger. Velg også en historisk person og vurder handlingsrommet i personens samtid.
- Sammenlign to framstillinger av samme hendelse og forklar betydningen av ståsted. Drøft brudd og kontinuitet på tvers av temaene.
Se gjeldende læreplan hos Udir · HIS01-03 · kontrollert 2026-09-10
Finn temaer til kompetansemålene
Koblingene viser tematisk støtte. Et tema eller en KI-tilbakemelding bekrefter ikke at et helt kompetansemål er oppnådd.
Inneholder data under NLOD, tilgjengeliggjort på data.udir.no.
reflektere over hvordan fortolkninger av fortiden er preget av nåtidsforståelse og forventninger til framtiden
reflektere over hvordan fortiden brukes av ulike aktører og drøfte hensikten med denne historiebruken
utforske fortiden ved å formulere problemstillinger, finne, vurdere og bruke ulikt materiale og presentere egne slutninger
utforske en historisk person og diskutere hans eller hennes tenkning, handlingsrom og valg i lys av samtiden han eller hun levde i
sammenligne ulike framstillinger av en hendelse og reflektere over at historiske framstillinger preges av opphavspersonens ståsted og kontekst
drøfte i hvilken grad utviklingen i ulike perioder har vært preget av brudd eller kontinuitet, og vurdere hva som gjør en hendelse i fortiden betydningsfull
gjøre rede for tanker og ideologier som har ligget til grunn for politiske omveltninger fra opplysningstiden til i dag og vurdere betydningen av disse for menneskers muligheter til demokratisk deltakelse
Opplysningstiden og revolusjonene · Ideologiene: fra liberalisme til fascisme
reflektere over hvordan teknologiske omveltninger fra den industrielle revolusjonen til i dag har endret menneskers liv og formet forventninger til framtiden
gjøre rede for årsaker til at mennesker har migrert, og diskutere kulturmøtene sett fra ulike perspektiver.
gjøre rede for årsaker til at kolonimakter underla seg landområder, og drøfte konsekvenser for mennesker og samfunn i land og områder som ble kolonisert
drøfte bakgrunnen for verdenskrigene og et utvalg andre sentrale kriger eller konflikter, og reflektere over om fredsslutninger har bidratt til å skape fred og forsoning
Første verdenskrig og mellomkrigstiden · Andre verdenskrig – ute og hjemme · Den kalde krigen og konflikter etter 1945
utforske menneskers handlingsrom og valgmuligheter i konfliktsituasjoner og vurdere konsekvenser av valgene de har tatt
Andre verdenskrig – ute og hjemme · Undertrykkelse, terror og folkemord
reflektere over hvordan ideologier og tankesett på 1900-tallet og fram til i dag har bidratt til undertrykkelse, terror og folkemord som holocaust
analysere hvordan framstillinger av fortiden har blitt brukt i Norge for å skape nasjonal identitet og drøfte hvilke virkninger dette har hatt for ulike grupper
Det moderne Norge blir til (1814–1905) · Historiebruk, historiebevissthet og periodisering
utforske hvordan mennesker har arbeidet for myndiggjøring og frigjøring i norsk og samisk historie, og gjøre rede for hvordan de samtidig har bidratt til utviklingen av demokratiet
gjøre rede for velferdsutviklingen i Norge på 1900-tallet og drøfte konsekvenser for menneskers liv
vurdere hvordan mennesket har forholdt seg til naturen, forvaltet og brukt ressurser og bruke historiske perspektiver i samtale om bærekraftige løsninger