Sosialkunnskap
Fordelingens hovedkilde: inntekt og formue per husholdning, Gini-koeffisient, lavinntektsandeler og desilfordeling. Her ser du at formue er langt skjevere fordelt enn inntekt – og at ulikheten øker.
Hent Gini-tallet og lavinntektsandelen herfra når du drøfter sosial ulikhet – og bruk forskjellen mellom inntekts- og formuesfordelingen som selvstendig poeng: Davis-Moore forklarer lønn, ikke arv.
Inngangen til statistikken om levekår, sosialhjelp, barnevern, lovbrudd og straff. Lange serier viser blant annet at registrert ungdomskriminalitet falt over flere tiår – mot intuisjonen mediebildet gir.
Test alltid «alle vet at det blir verre»-påstander mot seriene her – avstanden mellom tall og overskrifter er Cohens moralske panikk målt. Sosialhjelps- og barnevernstallene belegger utsatthet i drøftinger.
Nøkkeltall om folketall, fruktbarhet, levealder og aldersstruktur – med framskrivningene som viser aldringen av Norge. Bærekraftsdrøftingens tallgrunnlag.
Bruk fruktbarhetstallet og andelen over 67 som belegg for forsørgerbrøkens utvikling – eldrebølge-drøftinger uten disse tallene er synsing.
Sysselsetting, ledighet, unge utenfor arbeid og utdanning (NEET), deltid og det kjønnsdelte arbeidsmarkedet – arbeidslivets nøkkeltall på én side.
NEET-andelen herfra er utenforskaps-drøftingens kjernetall, og sysselsettingsgapene (funksjonsevne, innvandrerbakgrunn) belegger at markedet ikke inkluderer av seg selv.
Nøkkeltall om kjønnslikestilling: utdanningsvalg, lønn, deltid, lederandeler og tidsbruk – det kjønnsdelte arbeidsmarkedet i tall.
Bruk utdanningsvalg- og deltidstallene som belegg for kjønnsrollenes seighet når du drøfter kjønn og identitet – strukturen synes best i statistikk.
Landbakgrunn, botid, sysselsetting og utdanning blant innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre – integreringens resultattavle.
Sysselsetting etter botid er Brochmann-poenget i tall: bruk det når du drøfter innvandring og velferdsstatens bærekraft – og norskfødtes utdanningstall mot essensialistiske kulturforklaringer.
BNP, oljefondet, offentlige utgifter og næringsstruktur – inntektssiden av velferdsstatens regnskap.
Sett oljefondets størrelse opp mot verdien av fremtidig arbeidskraft når du drøfter bærekraft – og bruk utgiftstallene til å vise hva velferdsstaten faktisk koster.
Inngangen til all statistikk om inntekt, formue og forbruk – inkludert lavinntekt blant barn, som er fattigdomsdebattens mest brukte norske tall.
Andelen barn i vedvarende lavinntekt er levekårsdrøftingens sterkeste enkelttall – hent det her, med definisjonen (under 60 % av medianen over tre år) korrekt gjengitt.