38 tenkere og skikkelser fra alle temaene i faget – hver med tenkning og handlingsrom forklart, og et eksempel på hvordan du bruker personen i en drøfting. Kompetansemålet om å utforske en historisk person starter her.
Leter du etter fagbegrepene? De har egen bank →
Dette må du kunne
Grunnleggerne av religionene du sammenligner og etikerne du drøfter med. Dette er kjernen – mystikere og filosofer ellers i banken er fordypning.
Jødisk forkynner i Galilea (ca. 4 f.Kr.–30 e.Kr.): forkynte Guds rike, korsfestet under Pontius Pilatus. For kristne: Kristus, Guds sønn, oppstått. Historisk person OG trosobjekt – skillet er et innenfra/utenfra-eksempel i seg selv.
Utenfra: en jødisk profet i romersk Palestina. Innenfra: Gud inkarnert. Vis at du behersker begge beskrivelsene.
Profeten (ca. 570–632): mottok åpenbaringene i Mekka, ledet utvandringen (hijra) til Medina i 622 – islams år null – og samlet Arabia. For muslimer det fremste forbildet, men menneske: tilbedelse tilkommer bare Gud.
Utenfra: religiøs og politisk leder som skapte et nytt fellesskap. Innenfra: profetenes segl og etisk forbilde. Behersk begge.
Fyrstesønnen (ca. 480–400 f.Kr.) som møtte alderdom, sykdom og død, forlot palasset, prøvde askese – og fant «middelveien» til oppvåkning under bodhitreet. Underviste i 45 år. Ikke gud, men veiviser: «vær ditt eget lys».
Fortellingen om de fire synene (gammel, syk, død, asket) er fortellingsdimensjonens nøkkeltekst – hele diagnosen i én historie.
Tysk munk og teolog (1483–1546): de 95 tesene (1517) mot avlatshandelen utløste reformasjonen. «Skriften alene, nåden alene, troen alene» – og oversettelsen av Bibelen til folkespråket.
Luther forklarer både protestantismens egenart og Norges kirkehistorie – reformasjonen kom hit ovenfra, ved kongelig vedtak i 1537.
Königsberg-filosofen (1724–1804): den kopernikanske vendingen i erkjennelsen, pliktetikken (det kategoriske imperativ) og opplysningsmottoet «våg å bruke din egen forstand».
Kant er fagets universalnøkkel: erkjennelsesteori her, pliktetikk i etikk-temaet, menneskeverd i teknologi-temaet – lær ham grundig én gang.
Utilitarist og liberaler (1806–73): størst mulig lykke, kvalitativt ulike goder («bedre å være et misfornøyd menneske enn en fornøyd gris») – og frihetsprinsippet: tvang bare for å hindre skade på andre.
Mill gir deg to verktøy i ett: konsekvensetikken OG skadefølgeprinsippet som testes i hver eneste forbudsdebatt.