Norsk Vg3
Ny undersøkelse viser at leseinteressen blant folk over 15 år har falt fra 58 til 50 prosent siden 2022, og kritikere mener regjeringens leselyststrategi overser de voksne leserne.
Bruk saken som motstemme og oppdatering til leselyststrategien: en ferdig «syn mot syn»-konstruksjon for drøftingsavsnitt – og et eksempel på hvordan tall rammes inn ulikt av ulike aktører.
Én av fire vurderer å bruke KI-tjenester som valghjelp, mens forskere advarer: språkmodellene kan gi skjeve svar, og ingen vet hvem som har trent dem på hva.
Drøftingsgull om kildekritikk i KI-alderen: hvem er «avsenderen» når en språkmodell anbefaler parti? Koble til kildekritikkens hovedspørsmål – hvem tjener på at jeg tror dette?
Foran stortingsvalget 2025 svarer 91 prosent at de frykter at KI-tjenester bidrar til falsk informasjon – og valgmyndighetene ruster opp faktasjekk og beredskap.
Ferskt norsk belegg for desinformasjonsdrøftinger: koble tallet til begrepene desinformasjon, ekkokammer og innramming – og drøft om frykten i seg selv kan svekke tilliten til ekte informasjon.
Alle stortingspartiene forplikter seg til ikke å lage eller spre KI-generert desinformasjon i valgkamp – heller ikke som satire eller humor.
Bruk avtalen i drøftinger av grensen mellom legitim politisk retorikk og propaganda: partiene trekker selv grensen ved fabrikkert innhold – et ferdig kriterium å teste kampanjetekster mot.
Stortinget vedtar unnskyldning til samer, kvener og skogfinner og 17 forsoningstiltak – blant annet styrking av språkopplæringen. Vedtaket viser at språkpolitikk er identitetspolitikk også i dag.
Oppfølgeren som gjør fornorskingshistorien dagsaktuell: bruk vedtaket som eksempel på revitalisering og på at språklige rettigheter er levende politikk, ikke historie.
NRK viste en deepfake av sin egen programleder på direkten for å demonstrere hvor overbevisende KI-manipulert video er blitt – de fleste i studio lot seg lure.
Det norske standardeksempelet på deepfake-problemet: bruk det når du drøfter hvorfor «jeg så det selv» ikke lenger holder som kildekritikk – og hvilke nye sjekkerutiner som må erstatte den.
Jon Fosse tildeles Nobelprisen i litteratur 2023 «for sine nyskapende skuespill og prosa som gir stemme til det usigelige». Fosse er den første nynorskforfatteren som får prisen, og den fjerde nordmannen etter Bjørnson, Hamsun og Undset.
Perfekt inngang til svar om nynorsk litteraturtradisjon og modernismens liv i samtiden: trekk linjen Vesaas → Fosse, og bruk pristildelingen som belegg for at den «smale» modernismen nådde verdens største scene.
Kommisjonens 700 sider dokumenterer fornorskingspolitikken mot samer, kvener og skogfinner: språktap, internatskoler og stigmatisering – basert på 760 personlige beretninger.
Kroneksempelet på sammenhengen mellom språk, kultur og identitet: staten forsto at den som mister språket, mister feste i kulturen. Bruk konkrete funn (skolen som fornorskingsverktøy) i drøftinger av språklige rettigheter.
Lesing blant barn og unge faller markant – nesten en tredel av guttene på videregående leste ikke én bok i året – og regjeringen svarer med en nasjonal leselyststrategi.
Gullkantet essay- og fagartikkelemne: bruk tallene som belegg i drøftinger av lesing, konsentrasjon og skjermtid – og som samtidskontekst når du reflekterer over hva litteraturen skal være i dag.
Over halvparten av unge under 30 skriver dialekt i private sammenhenger – tre ganger så ofte som de over 60. Nordlendinger er ivrigst, østlendinger mest reserverte, og Språkrådet ser dialektskriving som personlighetsmarkør.
Forskningsbelegget for at dialekten styrkes som identitetsmarkør samtidig som talemålet nivelleres: bruk tallene i drøftinger av talemålsendring – og regionforskjellene som eksempel på dialektenes ulike avstand til bokmål.