Samfunnskunnskap
En ny forskningsgjennomgang finner ikke bevis for at aldersgrense på sosiale medier gir unge bedre liv – rett og slett fordi nesten ingen har forsket på de under 16. Forskerne advarer mot å vedta inngripende regler uten kunnskapsgrunnlag.
Perfekt når du skal drøfte kildekritikk og politikk: hva skjer når vedtak fattes uten forskningsgrunnlag? Bruk den som motargument i debatten om aldersgrense.
En ny studie fra Politihøgskolen viser at over 70 prosent av norske politikere har opplevd hets eller trusler, og fire av ti har fått alvorlige trusler mot seg selv eller familien. Mange vurderer å trekke seg fra politikken.
Sterk sak for å drøfte ytringsfrihetens grenser og hva hets gjør med demokratiet: hvem tør å delta i politikken hvis prisen er trusler?
Cyberkrigen i Ukraina er inne i en ny fase: superrealistiske KI-videoer der falske soldater advarer om kollaps ved fronten. Selv eksperter sliter med å avsløre at videoene er kunstig laget.
Det beste ferske eksempelet på hvorfor kildekritikk ikke lenger handler om å «se om bildet ser ekte ut». Bruk den i drøftinger om desinformasjon, propaganda og krig.
Telemark fylkeskommune forbød private russegensere for å bekjempe utenforskap i russetiden. Russen i Skien svarte med å lage én felles genser for hele kullet.
Konkret og nær sak om gruppepress, normer og utenforskap blant ungdom – og om hvordan fellesskap kan organiseres annerledes. Lett å koble til egen hverdag i muntlig.
Regjeringen varsler 16-årsgrense på sosiale medier, og tekgigantene skal få ansvaret for å sjekke alderen din. Datatilsynet er bekymret for personvernet når alderskontrollen legges til plattformene.
Skoleeksempel på interessekonflikt: barns beskyttelse mot personvern og teknologiselskapenes makt. Bruk Datatilsynets innvending som motargument i drøftingen.
Forklarende sak om hvorfor forskuttering av sykepenger ble et hovedkrav i lønnsoppgjøret 2026, og hvordan partene i arbeidslivet forhandler seg fram til løsninger.
Bruk den til å vise trepartssamarbeidet og tariffoppgjør i praksis – et levende eksempel på den nordiske modellen når du drøfter arbeidsliv.
Nesten 99 000 barn i Norge lever i familier med vedvarende lav inntekt, og tallet øker igjen – blant annet fordi ukrainske flyktningfamilier nå telles med i statistikken.
Ferske SSB-tall du kan sitere direkte i svar om sosial ulikhet. Drøft hvorfor tallet øker, og hva lavinntekt gjør med barns deltakelse i fritidsaktiviteter.
Forbruksgjelden i Norge er på rekordhøye 177 milliarder kroner. Forbrukerøkonom peker på økte priser som en forklaring – og unge er spesielt utsatt for dyre kreditter.
Konkret tall for drøftinger om personlig økonomi og kredittkostnader: hvorfor vokser gjelden, og hvem taper mest på «kjøp nå, betal senere»?
Regjeringen foreslår nesten to milliarder kroner til samiske formål i statsbudsjettet, blant annet et eget senter som skal følge opp fornorskningspolitikken.
Viser hvordan staten i dag prøver å rette opp historisk urett mot samene. Bruk den når du drøfter fornorskning, urfolks rettigheter og Sápmi.
Foran stortingsvalget 2025 strømmet unge menn til Frp mens unge kvinner trakk mot venstresiden. Forskere kaller kjønnssplittelsen en mulig utfordring for demokratiet på sikt.
Godt eksempel når du skal drøfte ideologier og politiske skillelinjer: hvorfor trekkes unge menn og kvinner mot ulike ideologier, og hva betyr det for debatten?
Valgdeltakelsen er lavest blant de yngste velgerne, og valgforskere frykter hva det gjør med demokratiet over tid. Saken følger en førstegangsvelger foran stortingsvalget 2025.
Bruk den når du drøfter politisk deltakelse og legitimitet: hva skjer med demokratiet hvis en hel generasjon lar være å stemme?
Forbrukerrådet mener Klarna bryter markedsføringsreglene ved å skjule hvor dyr regningen kan bli om du ikke betaler i tide. Unge forstår ofte ikke at «å legge det på Klarna» er kredittkjøp.
Midt i blinken for kommersiell påvirkning: drøft hvordan betalingstjenester markedsføres mot unge, og hvorfor forbrukermyndighetene griper inn.
Stortinget har vedtatt 17 tiltak for å rette opp uretten mot samer, kvener og skogfinner etter fornorskningspolitikken – oppfølgingen av Sannhets- og forsoningskommisjonens rapport.
Kjernesak om menneskerettigheter og minoriteter i Norge: bruk den til å vise at fornorskningen har konsekvenser i dag, og hvordan rettsstaten forsøker å reparere.